Å gi rom for muslimske barns utprøving av faste i barnehagen

Abstract

I denne artikkelen utforskes muligheten til å gi rom for barns livshistorier knyttet til religiøse praksiser i barnehagen. I lys av en fokusgruppesamtale om barnehagebarn som vokser opp i hjem med muslimske praksiser, diskuteres det hvorvidt barns livshistorier gis begrenset plass når de kommer i konflikt med personalets forståelse av hva som er barns grunnleggende behov. Fokusgruppen besto av barnehagelærerstudenter som jobbet deltid i barnehage, og barns tilnærming til ramadan og faste ble brukt som eksempel på praksiser som kan oppleves utfordrende i barnehagen. Diskusjonen har utgangspunkt i Hannah Arendts teorier om livshistorier og Mikhail Bakhtins diskursteori. Avslutningsvis foreslås noen alternative måter til å gi plass til ulike livshistorier knyttet til kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen. Nøkkelord: Barnehage, muslim, Islam, faste, diskurser, livshistorier   This article explores possibilities to embrace children's life stories connected to religious practices in kindergarten. In the light of a focus group conversation about children who grow up in homes with Muslim traditions, the author discusses the consequences when children's life-stories conflict with practitioners' understanding of children's fundamental needs. The focus group consisted of early childhood education students who worked part-time in kindergarten, and children's approach to Ramadan and fasting was used as an example of practices that were experienced as challenging in kindergarten. The discussion draws on aspects of Hannah Arendt and Bakhtin’s theorisations concerning life-worlds and discourses. In conclusion, some alternative ways of including diverse life-stories connected to cultural and religious diversity are suggested.   Key words: Kindergarten, Muslim, Islam, fasting, discourses, life stories.