Måleegenskaper ved den norske versjonen av Teacher's Report Form (TRF)

Abstract

Beskrivelse: TRF inngår som én av tre tester i Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA). Thomas Achenbach og Leslie Rescorla står bak denne testen, som kom ut i sin originalversjon på engelsk 2001. Torunn Nøvik og Sonja Heyerdahl publiserte den norske oversettelsen av TRF i 2002. TRF skal besvares av lærere for å kartlegge faglig fungering, tilpasning og problemområder hos barn og ungdom i skolealder. Problemdelen har én totalskåre som danner utgangspunkt for forskjellige subskalaer for syndromer eller klynger av problemområder. TRF fylles ut på mindre enn 30 minutter. Det kreves testspesifikk opplæring, samt pedagog-, psykolog- eller legeutdannelse, evt minst 3-årig høgskoleutdanning innen helse-/sosialfag, for å administrere og skåre TRF. Litteratursøk: Basert på et systematisk litteratursøk inkluderte vi 17 publikasjoner fra 14 norske studier i denne oversikten. Studiene hadde utvalg fra både kliniske og generelle populasjoner, med utvalgsstørrelser på 16 – 2688. Psykometri: To av de inkluderte publikasjonene rapporterte normdata fra representative utvalg fra en norsk generell populasjon (6-13 år) og fra barn (6-12 år) i Møre og Romsdal. Tre publikasjoner rapporterte begrepsvaliditet i form av korrelasjoner mellom TRF-skårer og skårer fra andre instrumenter. Den indre konsistensen varierte fra Cronbachs α 0,84 til 0,97 i de studiene som rapporterte dette målet. Ingen av publikasjonene rapporterte data for kriterievaliditet eller test-retest reliabilitet. Konklusjon: Den norske versjonen av TRF har ett nasjonalt normgrunnlag og ett for Møre og Romsdal. Målene på begrepsvaliditet var vanskelige å tolke på grunn av uklar relevans og små koeffisienter. Mål på kriterievaliditet ble ikke identifisert. Hovedskalaene har god til svært god indre konsistens basert på flere utvalg, hvorav ett stort. Det foreligger ingen informasjon om test-retest reliabilitet for den norske TRF-versjonen. Til tross for en omfattende forskningslitteratur er dokumentasjonen av måleegenskapene til den norske versjonen av TRF mangelfull. Dette bør gjenspeiles av at det utøves skjønn i tolkningen av enkeltindividers skårer i klinisk praksis. Videre bør framtidige studier som bruker TRF fortsatt fokusere på måleegenskaper, og da særlig diagnostisk nøyaktighet, men også begrepsvaliditet, test-retest reliabilitet og normer.