Brukermedvirkning i barneverntjenesten — en dispositiv analyse

Abstract

Til tross for brukermedvirkningens ideal og mål viser studier at barneverntjenesten i liten grad lykkes i å involvere brukerne, her forstått som foreldre, i utformingen av hjelpen. Artikkelen viser, ved hjelp av Foucaults dispositive analyse, hvordan barnevernets praksis mer er styrt av overordnende direktiver enn av bevisst praksis, noe som kan forklare at brukermedvirkning får den formen den får. Praksisen synes å være styrt av en overordnet logikk som ikke umiddelbart trer frem, men som må analyseres frem. Dermed søker artikkelen, gjennom sin dispositive analyse, også å være en inspirasjon for andre felt der man er opptatt av å forstå de overordnede mønstre som regulerer og legger føringer for arbeidets sosiale form.