Notions of EFL Reading in Norwegian Curricula, 1939–2013

Abstract

I denne artikkelen undersøker jeg sentrale utviklingstrekk i læreplaners beskrivelser av lesing i engelskfaget fra 1939 til 2013. Jeg anvender perspektiver fra kritisk diskursanalyse i utforskingen av læreplanene for å illustrere hvordan ulike forståelser av lesing kommer fram og hva disse innebærer når det gjelder elevens og lærerens rolle. Jeg inndeler de ulike læreplandiskursene omkring lesing i engelfaget i fire forståelser av lesing: lesing som eksponering, verktøy, tekstmøte og meta-forståelse. Hvordan lesing forklares henger sammen med skiftende pedagogiske strømninger men må også forstås i et politisk og ideologisk landskap hvor stadig nye grupper av befolkningen deltar i et obligatorisk løp fra barneskole til og med videregående opplæring. Disse forståelsene kan ses som ledd i en historisk utvikling  men også som et gjenkjennelig repertoar av forståelser knyttet til lesing i engelskfaget i dag.Nøkkelord: lesing i engelsk, læreplanhistorie, kritisk diskursanalyseAbstractThis article explores how English syllabi between 1939 and 2013 dealt with reading in English as a foreign language (EFL). Using perspectives from critical discourse analysis (CDA), I address the different notions of reading expressed in these syllabi, the purpose of reading and the roles of the reader and the teacher. I distinguish between four notions of reading: reading as exposure, reading as a tool, reading as an encounter, and reading as meta-awareness. How curricula explain reading is tied to contemporary pedagogical thinking, but must also be understood in a political and ideological landscape where increasingly larger groups of the Norwegian population gain access to universal secondary education. The notions of reading addressed in this article are part of a historical development as well as a recognisable repertoire of understandings related to EFL reading today.Key words: EFL reading, curriculum history, critical discourse analysis (CDA)