Hvordan det kan ha seg at noen på operasjonsstuen ikke bruker munnbind?

Author:

Fjell Kristiansen Elin Helene,Boge Jeanne Helene

Abstract

Denne artikkelen er basert på en studie om bruk av munnbind ved kirurgiske inngrep. Bakgrunnen for studien var førsteforfatters observasjoner og undringer over at det ved noen operasjoner bare var operasjonssykepleiere og kirurger som agerte i operasjonsområdet som brukte munnbind. Det var spesielt anestesipersonell som ikke brukte munnbind. For å finne ut om det kunne være historiske forklaringer på at nåtidige munnbindpraktikker ved kirurgiske inngrep er som de er, ble det gjennomført praxeologiske analyser av norske lærebøker i sykepleie fra 1877-2018. Analysene er fundert i Bourdieus teori om praktisk sans og en praxeologisk analysestrategi. Analysene viser at fra 1921 til 1954 har norske lærebøker i sykepleie argumentert for at de som står i operasjonsfeltet bør bruke munnbind. Det var sannsynligvis ikke tilfeldig at argumentasjonen for bruk av munnbind oppstod i 1921, ettersom at spanskesyken tok livet av 13 000-15 000 nordmenn i perioden 1918-1919. Fra 1955 og frem til vår tid har det vært argumentert for at alle som agerer på operasjonsstuen bør bruke munnbind. Men det er forståelig at anestesipersonell kan la være å bruke munnbind selv om de dermed bryter retningslinjene og agerer heterodoxt. Dette ettersom at slikt personell ikke er utsatt for blodsøl fra operasjonspasientene, og det er liten sjanse for at sekret fra deres munn og nese vil havne i pasientens operasjonssår og forårsake infeksjoner. Det kan også være at de bygger sine praktikker på forskning, da det i liten grad finnes studier som viser evidens for at munnbind bruk blant personalet som ikke står i operasjonsfeltet, reduserer de postoperative infeksjonsratene.  

Publisher

University of Bergen Library

Subject

General Medicine

Reference30 articles.

1. Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevernfor sykehus: del 2 praksis og teori. Moss: Elefantus forlag.

2. Boge, J. (2008). Kroppsvask i sjukepleia. (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen.

3. Borgen, P.-C. (2014). Systematisk HMS-arbeid i sykehus som modernisering av offentlig sektor. Søkelys på arbeidslivet, 31(4), s. 354-372. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2014-04-05

4. Callewaert, S. (1997). Om den praktiske sans som noget kropsligt. I S. Callewaert (red.), Bourdieu studier (s. 13-26). København: Københavns Universitet.

5. Callewaert, S. (2014). Habitus. I L. B. Brønsted, C. Jørgensen, M. Mottelson & L. Muschinsky (red.), Ny pædagogisk opslagsbog (s. 165-170). København: Hans Reitzels Forlag.

同舟云学术

1.学者识别学者识别

2.学术分析学术分析

3.人才评估人才评估

"同舟云学术"是以全球学者为主线,采集、加工和组织学术论文而形成的新型学术文献查询和分析系统,可以对全球学者进行文献检索和人才价值评估。用户可以通过关注某些学科领域的顶尖人物而持续追踪该领域的学科进展和研究前沿。经过近期的数据扩容,当前同舟云学术共收录了国内外主流学术期刊6万余种,收集的期刊论文及会议论文总量共计约1.5亿篇,并以每天添加12000余篇中外论文的速度递增。我们也可以为用户提供个性化、定制化的学者数据。欢迎来电咨询!咨询电话:010-8811{复制后删除}0370

www.globalauthorid.com

TOP

Copyright © 2019-2024 北京同舟云网络信息技术有限公司
京公网安备11010802033243号  京ICP备18003416号-3