Abstract
Denne artikkelen er ein del av eit pågåande ph.d.-prosjekt om forventningar til musikkterapi. Gjennom intervju av musikkterapeutar, samarbeidspartnarar og leiarar vert det utforska kva forventningar som fins til musikkterapi på dette feltet. Å drøfte og synleggjere forventningar er eit avgjerande utgangspunkt for å sikre at tilbod og etterspurnad samsvarer. Denne artikkelen spør: Korleis skildrar musikkterapeutar forventningar til musikkterapi som dei møter i sitt arbeid med barn og unge i utsatte livssituasjonar? Det empiriske materialet inkluderer intervju med tre fokusgrupper med 14 musikkterapeutar og ein dramaterapeut. Ei tematisk analyse av intervjua viser at informantane møter både utopisk høge forventningar, motstand og vegring mot terapi, samt håpet om ei betre framtid. Informantane fortel at dei aktivt justerer desse forventningane i møtet med menneske dei samarbeider med på feltet, samt at dei er opptekne av å ivareta håpet.
Publisher
Norsk forening for musikkterapi
Reference70 articles.
1. The effects of group improvisational music therapy on depression in adolescents and adults with substance abuse: A randomized controlled trial;Albornoz;Nordic Journal of Music Therapy,2011
2. Hope and the many discourses of education;Andrews;Cambridge Journal of Education,2010
3. Ansdell, G. & Stige, B. (2018). Can Music Therapy Still Be Humanist? Music Therapy Perspectives, 36(2), 175-182.
4. Berg, S. G. (2015). Betydningen av tidlig motstand i terapi med traumatiserte barn og ungdom. «Jeg trenger ikkje noe hjelp. Jeg er drittlei av at alle tror jeg trenger hjelp.» [Hovedoppgave]. Psykologisk Institutt. Universitetet i Oslo.
5. Berger, P. L. & Luckmann, T. (2000). Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget.