Måleegenskaper ved den norske versjonen av Wechsler Intelligence Scale for Children, Fifth Edition (WISC-V)

Abstract

Beskrivelse: Wechsler Intelligence Scale for Children – Fifth Edition (WISC-V) ble publisert i USA i 2014 og den norske versjonen kom i 2017. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Oversettelsesarbeidet, inkludert kulturell tilpasning, ble gjennomført av Pearson Assessment med hjelp fra klinisk ekspertise i Norge, Danmark og Sverige. WISC-V er en individuelt administrert test av intellektuelle evner hos barn og ungdom i alderen 6:0-16:11 år. Testen består av 15 deltester, ti primære og fem sekundære deltester. Testtiden er beregnet til 45–80 minutter, avhengig av antall deltester og barnets alder. Psykologer og fagpersoner med mastergrad i pedagogikk med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgivning eller spesialpedagogikk fra UiO er kvalifisert til å kjøpe testen. For personer med mastergrad i pedagogikk eller psykologi fra andre læresteder er det et eget sertifiseringsprogram. Litteratursøk: Søket førte til 1119 norske, respektive 1865 svenske og danske treff. Ingen av treffene var relevante. Manualens skandinaviske normering er det eneste grunnlaget for vurdering av testens psykometriske egenskaper. Normer for aldersgrupper, validitet og reliabilitet, samt gjennomsnittsskårer for barn med lett intellektuell funksjonsnedsettelse og for særlig evnerike barn, ble rapportert i manualen. Psykometri: Normeringsutvalget bestod av 660 barn fra 6:0 til 16:11. Resultatene ble presentert som skalerte skårer fra 1 til 19, med et gjennomsnitt på ti og et standardavvik på tre. Indeksskårer ble konstruert med et gjennomsnitt på 100, et standardavvik på 15 og et skåreintervall på 45–155, respektive 40–160. Reliabilitetskoeffisienter (indre konsistens) på deltestnivå og indeksnivå var fra gode til utmerkede. Goodness-of-fit-analyse i forbindelse med konfirmatorisk faktoranalyse ga CFI 0,97-0,98 og RMSEA 0,05 for valgt femfaktormodell. Mønsteret av interkorrelasjoner mellom deltest, prosesskår og indeks viser store likheter med resultatene fra den amerikanske standardiseringen. Korrigerte rangkorrelasjonene for FSIQ og på indeksnivå mellom WISC-V og WISC-IV er høye (0,67-0,91). Kriterierelatert validitet som predikerer både intellektuell funksjonsnedsettelse og særlige evner var dårligere enn forventet og spesielt for gruppen særlig evnerike barn. Konklusjon: Det er behov for mer dokumentasjon av måleegenskapene i en klinisk skandinavisk kontekst. Basert på dokumentasjonen som finnes fremstår WISC-V i hovedsak som et reliabelt instrument for vurdering av evnenivå og kognitiv profil. Foreliggende data er utilstrekkelige til å vurdere hvorvidt WISC-V også er et valid instrument for vurdering av kognitiv profil. Klinisk profiltolkning bør dermed gjøres med forsiktighet.