Måleegenskaper ved den norske versjonen av Development and Well-being Assessment (DAWBA)

Abstract

Beskrivelse: Development and Well-Being Assessment (DAWBA) ble utviklet på 1990-tallet i Storbritannia som et diagnostisk verktøy for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser (DSM-IV) (Goodman et al., 2000). Den norske oversettelsen ble gjort av Einar Heiervang, Kjerstin Søvik, Melanie Young, Anne Karin Ullebø og Ingrid Jangård Orre. Det finnes tre versjoner av DAWBA med spørsmål som rettes til henholdsvis foreldre, ungdommer og lærere. Alle tre kan administreres enten via web eller manuelt. Den norske versjonen inneholder spørsmål for en rekke ulike lidelser og forstyrrelser i tillegg til man kartlegger bakgrunnsinformasjon og sterke sider hos barnet. Det tar omtrent 50 minutter for foreldre å besvare spørsmålene i foreldreversjonen. Det stilles krav om relevant opplæring og utdanning for å kunne anvende DAWBA. Det diagnostiske systemet er tenkt brukt klinisk og til forskningsformål. Litteratursøk: Det systematiske litteratursøket resulterte i 33 treff hvorav åtte oppfylte inklusjonskriteriene. De inkluderte artiklene rapporterte resultater fra to studier, Barn i Bergen-studien med et befolkningsbasert utvalg (Heiervang et al., 2007) og en klinisk studie basert på barn og ungdommer henvist til BUP (Brøndbo et al.,2012). Psykometri: De inkluderte studiene rapporterte forekomster av ulike diagnoser både i en klinisk gruppe og et større utvalg av barn bosatt i Bergen. Én studie har undersøkt reliabiliteten mellom ulike klinikere som har anvendt DAWBA, med høyt samsvar (interrater-reliabilitet) for de fleste diagnosene. Det er enkelte studier som belyser validiteten, f.eks ved at DAWBA er sammenlignet med diagnoser satt av klinikere uten å anvende DAWBA, mens en annen studie har undersøkt sammenhengen mellom datagenererte diagnoser ved hjelp av DAWBA og diagnoser satt av klinikere basert på informasjon innhentet via DAWBA. Konklusjon: For ordinær klinisk bruk kan den norske versjonen av DAWBA være et godt hjelpemiddel i arbeidet med diagnostisering av problemer innenfor psykisk helse for barn og unge. Foreliggende dokumentasjon tyder på at de datagenererte diagnosene kun bør brukes til omtrentlige prevalensestimat i forskningsøyemed.