Alkoholbruk og alkoholkultur blant ansatte i et forvaltningsorgan i Rogaland: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS

Abstract

Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk. Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er et forvaltningsorgan i Rogaland. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Alkoholbruk er kartlagt ved hjelp av Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid. Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterte et noe høyere alkoholbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,31 mot 4,00 av 40 mulige poeng på AUDIT-skalaen). Forskjellen var statistisk signifikant. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte var også noe høyere i virksomheten (12,5 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,4 %), men likevel lavere enn hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellen i andel risikodrikkere mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er imidlertid ikke statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte å ha noe mer positive (liberale) holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,26 mot 2,14 av 4 poeng). Forskjellen var statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte også om marginalt mer positive forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,80 mot 1,74 av 4 poeng), men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Konklusjon og anbefalinger: Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at virksomhetens ansatte hadde noe høyere alkoholforbruk og noe mer positive (liberale) holdninger til jobbrelatert alkoholbruk enn alle ansatte i virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk var imidlertid ikke signifikant forskjellig. Det var også svært få ansatte med høy risiko i virksomheten, og ingen som skåret ut med trolig avhengighet. Denne undersøkelsen gir i så måte ikke grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten, utover det som generelt kan betraktes som hensiktsmessig alkoholforebyggende arbeid i arbeidslivet.